Cannabisplanten vokser naturlig i varmt klima, og den kan dyrkes innendørs. Fra cannabisplanten får man både hasj og marihuana. Hasj er en slags kvae, eller saft, mens marihuana er toppskuddene på cannabisplanten. Cannabis er det ulovlige rusmiddelet som er mest brukt i Norge. Man bruke hasj og marihuana på ulike måter, men det vanligste er å røyke det. Røyken har en spesiell og kraftig lukt. I planten finnes virkestoffet THC, og det er dette som gir rus.

Kan cannabis brukes som medisin?
Fordi cannabis inneholder så mange forskjellige kjemiske forbindelser, er det mye forskning på hvordan det kan brukes til noe positivt. THC, som gir rus, er bare en liten del av alle de ulike stoffene i cannabisplanten. Det er mange myter om cannabis som medisin. Noen påstår at det er en mirakelplante som virker mot en lang rekke sykdommer og plager, og at alle som vil bør kunne bruke det lovlig. Men forskningen på dette området viser at vi ennå ikke har grunn til å stole på noen av disse påstandene.

Ungdom og Cannabis
De siste årene har det blitt mer bruk av cannabis blant ungdom. Det bekymrer både eksperter og andre. De som produserer cannabis har eksperimentert seg frem til et høyere innhold av THC i produktene som selges. Cannabis har med andre ord blitt sterkere, og de mulige skadevirkningene er derfor mer alvorlige. Når man kjøper cannabis, er det derfor alltid en risiko for å få i seg farlige mengder THC. En ung person der hjernen fortsatt er i utvikling (under 25 år), er mer sårbar for skadevirkninger av cannabis. WHO advarer derfor spesielt mot bruk av cannabis for personer under 25 år.

Konsekvenser
Cannabis er avhengighetsskapende, og det påvirker den psykiske helsen på ulike måter. En av ti av alle cannabisbrukere risikerer å bli avhengige. Risikoen for å bli avhengig for brukere som starter i tenårene er en av seks.

Ifølge forskning øker cannabisbruk blant annet risikoen for psykiske lidelser som schizofreni. De siste årene har flere unge mennesker blitt lagt inn med psykose som henger sammen med bruk av cannabis. Vi vet at cannabis også påvirker konsentrasjon og hukommelse. Det kan for eksempel gjøre det vanskeligere å følge med på skolen.

Mange tenker ikke over at cannabis er ulovlig. Hvis man blir tatt for å bruke eller ha cannabis på seg, kan det få konsekvenser for retten til å ha førerkort, blant annet. Det kan også gjøre det vanskeligere å komme inn i Forsvaret eller å få visum for å reise til USA.

Forkortelse for virkestoffet i rusmiddelet som kalles Ecstasy. MDMA finnes i form av både tabletter og krystaller som kan knuses til pulver. MDMA gir brukeren en følelse av glede, nærhet med andre og energi. I noen tilfeller kan det også føre til overoppheting og uttørking, forstyrrelser på hjerterytmen, hjerneblødning og hjerteinfarkt. I Norge er det eksempler på brå dødsfall blant unge MDMA-brukere.

Et hallusinogen gjør at brukerne opplever en endret virkelighet. Hallusinasjoner gjør at man ser fordreininger, lysfenomener eller skikkelser. Et hallusinogen kan også gi endrede sanseopplevelser, som kan virke ubehagelige og skremmende.
LSD er et typisk hallusinogen, men det finnes flere ulike typer.

Amfetamin er et stoff som virker på det sentrale nervesystemet. Vi sier derfor at det er sentralstimulerende. Brukeren får økt energi og våkenhet, pratsomhet og senket appetitt. Mange amfetaminbrukere går søvnløse i flere døgn, noe som ofte fører til psykoser og vrangforestillinger, med innleggelse på sykehus. Stoffet er sterkt vanedannende og potensielt dødelig.
Kokain er et annet sentralstimulerende stoff. Det gir en virkning som ligner på amfetaminrus.

Opiater er narkotiske stoffer som er laget av opium. Opium kommer fra opiumsvalmuen, men det lages også syntetisk opium til bruk i medisiner. Av opium får man stoffet morfin, som er sterkt avhengighetsskapende. Heroin er et ulovlig rusmiddel som også lages av morfin. I Norge har vi flere hvert år flere dødsfall som skyldes bruk av heroin.

I tillegg til rusmidlene har vi det som kalles prestasjonsfremmende stoffer. Begrepet «doping» brukes gjerne om det å ta et preparat som gjør at kroppen kan yte mer, for eksempel i idrett. Blant disse stoffene finner vi anabole steroider. Det brukes først og fremst for å få større muskelmasse, men gir ofte sterke bivirkninger. Kroppens indre organer kan få skader som varer livet ut. Det er ikke uvanlig at brukeren får psykiske vanskeligheter i tillegg. Aggresjon og vrangforestillinger er også typiske bivirkninger ved bruk av steroider.