Hva er promille?

Mengden alkohol i blodet måles som tusendel per liter. Vi skriver promille med tegnet ‰ .

Promillen øker i takt med at man drikker, og selv små mengder alkohol påvirker kroppen og hjernen. For den som drikker, oppleves den økende promillen på denne måten:

0,2 ‰
Synet påvirkes. Det blir vanskeligere å fokusere blikket, og vanskeligere å skifte fra lys til mørke. Kroppen regulererer ikke temperatur like nøyaktig lenger, og du føler deg varmere. 

0,5 ‰
Det blir vanskeligere å oppfatte det som skjer rundt deg. Reaksjonsevnen blir dårligere.

0,8 ‰
Du får vanskeligheter med å koordinere syn, hender og føtter. Det blir lettere å miste ting, snuble eller søle.

1,0 ‰
Oppmerksomheten din er merkbart svekket. Du har vanskeligheter med å konsentrere deg, følge med på det som skjer rundt deg og å holde balansen. Du blir døsig og trøtt.

1,5 ‰
Du begynner å snakke utydelig og snøvlete. Hukommelsen er dårlig. Du risikerer å glemme at du har skrudd på en kokeplate, tent stearinlys osv.

2,0 ‰
Forgiftningssymptomer. Liten eller ingen kontroll med kroppen. Brekninger og oppkast.

3,0 ‰
Ingen kontroll med urinblæren, pustesenteret i hjernen kan lammes, oppkast, fare for bevisstløshet og død.

Hva skjer når ungdom drikker alkohol?

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge, og det eneste som lovlig kan selges til forbrukere. I Norge er gjennomsnittsalderen for første opplevelse med alkohol 15 år. Når man er barn og ungdom er hjernen i stor utvikling. Derfor er drikking spesielt skadelig for unge, blant annet fordi alkohol påvirker hjernens utvikling på en negativ måte. Forskning viser at drikking i ungdommen kan gi skadevirkninger som varer livet ut.

Ungdom drikker mindre enn før
Det brukes heldigvis stadig mindre alkohol blant ungdom. Likevel vet vi at mange drikker store mengder når de først drikker.

Vi kan se for oss drikking som en slags kjedereaksjon: Allerede i begynnelsen av en alkoholrus svekkes evnen til å tenke klart. Dømmekraften blir dårligere og dårligere. Kanskje man fester med venner og utfordrer hverandre til å «styrte» drikkevarer? Eller at man har stjålet alkohol hjemmefra uten å forstå styrken og virkningen? Promillen kan stige raskt. I verste fall kan stort inntak av alkohol føre til så høy promille at man mister bevisstheten, og i noen tilfeller medfører det død.

Andre farer ved drikking
Det er mye som kan gå galt når man drikker – både for en selv og mennesker rundt.

Eksempler på risiko er:

- Alle typer ulykker
- Å bli utsatt for vold eller utøve vold
- Å ha sex man angrer på
- Spredning av bilder som er tatt mot ens egen vilje
- Alkoholforgiftning med sykehusinnleggelse
- Sosiale skader, for eksempel konflikter med andre

Hva skjer med kroppen ved langvarig alkoholbruk?

Det finnes mye forskning på hva som skjer i menneskekroppen når den utsettes for alkohol over lengre tid. Langvarig alkoholbruk øker blant annet risikoen for leversykdommer, sykdommer i hjernen og nervesystemet, mange former for kreft, forhøyet blodtrykk, hjerneslag og svekkelse av immunforsvaret. Alkohol er også farlig for gravide fordi det kan skade fosteret. Dette er kroppslige lidelser, men det er viktig å være klar over at alkohol også påvirker vår mentale helse. Vi vet at alkoholbruk henger sammen med psykiske lidelser.

Alle typer mennesker kan utvikle problemer med drikking. Menn og kvinner, unge og gamle, rike og fattige, bønder, lærere, prester eller skoleelever – alkoholproblemer kan ramme alle. Svært mange mennesker klarer heldigvis å slutte å drikke, og lever gode, normale liv uten alkohol.